Intervall

Kan et midlertidig kunstverk reformulere et rom, gjøre det synlig?

Med prosjektet Intervall ønsker curate.no å undersøke det urbane rommet. Og særlig de områdene i byen som ligger mellom de definerte plassene, de uten en bestemt funksjon. Vi vet at det ikke finnes noe nøytralt rom i byen. Men det rommet som er uten en nærmere definisjon gir inntrykk av å være uten egenskaper eller eierskap. Det framstår som mellomrom, som intervall mellom de stedene som betegnes.

Vi har  invitert fire kunstnere, Hilde Hauan Johnsen og Maia Urstad, Arne Skaug Olsen, Thomas Pihl og Jeremy Welsh til å lage verk i byrommet i Bergen i perioden 19.11 – 19.12. 2008.

Åpning mandag 08.12

Kl 18:00 Samling ved Hilde Hauan Johnsen og Maia Urstads verk i passagen under Rådhuset

Kl 18:20 Forflytting

Kl 18:40 Samling ved Arne Skaug Olsens verk på kaien ytterst på Bontelabo. Liten servering

 

Åpning onsdag 19.11

Kl 18:30 - Samling ved Thomas Pihls verk i Kaigaten, mellom byggene til Sparebanken Vest og Sentrum Dameklær

Kl 18:45 - Forflytting

Kl 19:00 -Samling ved Jeremy Welshs verk i parken ved Dr. Wiesener folkebad

Kl 19:15 - Åpningstale og vin servering inne i baren på Dr. Wieseners sjenkestue

 

 

Kunstnerne er invitert til å formulere undersøkelser: av vår bruk, hukommelse, tilknytning og forståelse av intervallet i det urbane rommet. Den kulturelle konteksten som utgjør et steds (kollektive) egenoppfatning, utformes av alle de som deltar. Det betyr en kontinuerlig friksjon mellom det som ”alltid har vært” og det som enda ikke er. Byen er et sted der de historiske sporene både avdekkes og tildekkes i en kompleks bearbeiding av private og offentlige beretninger og begjær.

Thomas Pihl vil montere en lysinstallasjon i mellomrommet som skiller Sparebanken Vest og Sentrum Dameklær. Dette er et rom som er nærmest usynlig; avsperret i øyenhøyde og altfor smalt til å kunne brukes som passasje. Rommet utelates fra opplevelsen av stedet, noe som bidrar til å ”lade” det.  Spenningen mellom synlig-usynlig innehar her et komplekst estetisk potensial, som Thomas Pihl ønsker å belyse.

Jeremy Welsh monterer et panorama – en utsikt mot himmel over hav – på gjerdet som avgrenser parken mot det travle veikrysset foran Dr. Wieseners folkebad. Parken er som en glemt lomme omringet av målrettet bevegelse. Noe av den samme spenningen er til stede her. Parken er tilgjengelig, men blir ikke ”sett”. Den befinner seg i et uspesifisert rom mellom det vi ser og det som glir forbi oppmerksomhetshorisonten vår.

Maia Urstad og Hilde Hauan Johnsen visualiserer med 0100103 det usynlige univers av informasjon som sirkulerer i vårt globale telekommunikasjonssystem. Ved bruk av fiberoptikk samles disse signalene og omdannes til en sonisk vev. Lyden i installasjonen blir tolket og oversatt til lys som sendes gjennom de fiberoptiske trådene, og lyset og lyden smelter dermed sammen til ett pulserende objekt. 0100103 finner du under taket i gangsonen under Rådhuset, en travel passasje med en sterk gjennomstrømning – først og fremst av luft, men også mennesker, elektromagnetisk stråling, informasjon.

Verket 0100103 tilpasses passasjen under rådhuset. Passasjen under rådhuset er et vindhull – et mellomrom der man ikke uten videre ønsker å oppholde seg. Ved å tilføre den lys og lyd – vil rommet oppleves annerledes? Lyden i installasjonen bearbeides til et flerkanals verk, og sendes gjennom et spesiallaget interface som tolker lyden og oversetter denne til lys som overføres til fiberen. Det vil si ingen lyd – intet lys. Intervall er tredje installasjonen i serien: 0100101 – En fiberoptisk lydinstallasjon, Kaunas Art Biennial, Textiles 2007, Litauen 0100102 – En fiberoptisk lydinstallasjon på Bryne Togstasjon, Article Biennial, Stavanger Kulturby 2008

Arne Skaug Olsen

Bontelabo framstår daglig som et spissformulert tablå over det norske samfunnet. Kaien er et møtested for fiskere, men det er uskrevne regler som skiller fiskerne. De norske står til venstre og de polske arbeiderne til høyre. Dette skillet markerer også en grunnleggende holdningsforskjell som handler om nytteverdi og rekreasjon. De utenlandske fiskerne driver matauk, mens de norske er sportsfiskere som setter fisken ut igjen. Tittelen The theatre of the invisible spiller på det usynlige men høyst reelle skillet mellom de to grupperingene som til daglig bruker kaien. Publikum inviteres til å betrakte tablået, og kanskje til å delta i det. Theatre of the invisible er et tekstbasert verk som består av den polske tittelen på Václav Havels essay De maktesløses makt (Moc Bezmocnych).

I 1978 skrev Václav Havel, poet, forfatter, dramatiker og senere president i Tsjekkoslovakia essayet De maktesløses makt (Moc Bezmocnych). Essayet er en dissekerende avdekking av det kommunistiske totalitære systemets strukturer og hvordan dette systemet har en altoverskyggende tilstedeværelse i menneskenes liv innenfor systemet. Essayet hadde i seg kjernen til en type dissidens som muliggjorde og la grunnlaget for ikkevoldelig revolusjon mange år senere. Det fungerte også som et slags manifest for dissidentbevegelser i Øst-Europa bak jernteppet, som for eksempel solidaritetbevegelsen i Polen. Det er gjennom essayets virkningshistorie det får sin historiske betydning, men det er som strukturell analyse som muliggjør avdekkingen av post-totalitære maktstrukturer og gjennom dette synliggjøringen av det menneskene innenfor systemet har felles, at det har betydning i dag.

 

 

Interval

Can a temporary art work reformulate a space, make it visible?

Curate.no wishes to explore urban space. In particular the spaces which are in between already defined areas, the ones with no apparent function. We recognise that there are no neutral spaces in the city, but also that the undefined spaces have the impression of being without qualities or ownership. They appear to be gaps, like intervals between the already defined spaces.

We have invited the four artists Hilde Hauan Johnsen and Maia Urstad, Arne Skaug Olsen, Thomas Pihl and Jeremy Welsh to create new works for public spaces in Bergen during the period November 19th to December 19th 2008

The artists are invited to formulate investigations of our use, memory, connection and understanding of the urban interval. The cultural context which is made up of the (collective) understanding of a place is created by everyone who participates, and indicates a constant friction between what “has always been” and that which does not yet exist. The city is a place where historic traces are both revealed and concealed in a complex reworking of private and public stories and desires.

Thomas Pihl will install a light installation in the gap between Sparebanken Vest (bank) and Sentrum Damekær (Clothes shop). This is a space which is almost invisible; blocked in eye height and too narrow to be used as a passage. The space is exempt from the experience, which charges the work. The tension between visible-invisible holds a complex aesthetic potential which the artists wants to make use of.

Jeremy Welsh installs a panorama – a view of the sky above the sea – on the fence which separates the busy intersection in front of Dr. Wieseners folkebad (previous bath house, today a pub). The park is a forgotten pocket surrounded by a determined structure. We can recognize the tension. The park is accessible, but not “seen”. It is in an un-specified space between what we see and what passes our attention horizon.  

Maia Urstad and Hilde Hauan Johnsen visualises the invisible information universe traveling through our global tele communication system with the work 0100103.By using fiber optics the signals are gathered and transformed into a sonic web. The sound in this installation is interpreted and translated into light sent through the fiber optic threads, where the light and sound creates a pulsating object. You will find 0100103 in the passage below the City hall, a passage with different flows – mostly of air, but also people, electromagnetic radiation, information.

Arne Skaug Olsen Bontelabo is today a sophisticated tableau of the Norwegian society. This pier is a meeting place for anglers, but there are unwritten rules dividing them: the Norwegian anglers to the left, and the Polish to the right. This division also marks a fundamental difference in attitude to utility value and recreation. The foreign anglers are increasing the supply of food, while the Norwegian anglers are releasing the fish. The title The theatre of the invisible considers the invisible but very real division between the two groups which uses this area daily. The audience is invited to look at this tableau, and maybe even take part in. The theatre of the invisible is a text based work consisting of the Polish title of Václav Havel’s essay The Power of the Powerless (Moc Bezmocnych).