PEDES PISCIS BERGENSIS: EN BERGENSK VANDREHAI

Curate.no's contribution to the new art magazine B-Post Kunstjournalen. Published November 2006.

 

TEKST PUBLISHED ALONG SIDE MAP. (NORWEGIAN ONLY)

 

På hjørnet av Strømgaten og Lars Hillesgate, omtrent der vestveggen av Kunstmuseet forsvinner bak gjerdet som avgrenser parkeringsplassen, står en varm ettermiddag på slutten av august en gutt, omtrent 8 år gammel. Han myser med tilbakelent hode opp mot lampeposten, og den smale skyggen stangen lager legger seg over ansiktet hans. Med en lett sidelengs vipping fra fot til fot får han skyggen til å bevege seg vekselvis fra venstre til høyre side av ansiktet. Jeg kan bare forestille meg hva han ser på, men kanskje det er solskiven som bryter fram bak lampeposten – et glimt på hver side. Etter noen minutter går han videre.

 

Det finnes ingen kart som forteller at der – på dette spesielle hjørnet – står en lampepost der det en gitt time kan oppleves en lokal solformørkelse. Kart er i det hele tatt fattige formidlere, smålige, nesten gjerrig med det vi kan kalle Virkelig Verdifull Informasjon. Å lete etter mening i kart avgrenser seg derfor til å se hva som muligens kan avdekkes i selve oppsamlingen av fakta – gatenettet, parker, vann, utstrekning og nettverk. Vi kan kanskje si at kartets mening er nettopp informasjonen – og særlig det at denne informasjonen er verifiserbar. Opplevelsene derimot, er overlatt den enkelte. Og det er sted i området der informasjon og opplevelse møtes, at lengselen etter mening tar form – i alle fall den typen mening som hinter om dyp i sjelen og tanker utenfor rekkevidde av dagliglivets trivielle spor.

 

Overført på vårt tema, som berører kunst i det offentlige rom – eller for å være mer presis: offentlig kunst tilgjengelig for offentligheten – er det også behovet for mening som driver undersøkelsene framover: Finnes det et kamuflert budskap i den offentlige samlingen av kunst spredt rundt i Bergen Sentrum? Er det en underliggende, men skjult mening med de ulike samlingene og fellesskapets disponeringer?

 

Det er et grunnleggende trekk i den menneskelige psyke å søke etter mening og forståelse i tillegg til kunnskap, skriver Eilert Sund i ”Kartozoologiens røtter”:

 

Vi ønsker ikke bare å vite hva som finnes – hvordan verden er, men også hvorfor den er slik. Dette ønsket følges naturlig av en dyptgripende antakelse om at tilværelsens mening og betydning er innskrevet i verden, i form av mer eller mindre skjulte budskap som lar seg lese og forstå av den som har eller tilegner seg den nødvendige kunnskap og ferdighet. Denne menneskelige iboende trangen til å finne skjulte budskap og figurer er en viktig ingrediens i det tankegods hvorfra kartozoologien har kunnet springe frem[1].

 

Før våre undersøkelser ble utført, måtte vi av hensyn til tidsaspektet, plass og tilgjengelighet sette opp noen avgrensninger: vi skal følge Norsk Kartozoologisk Forening sine statutter, særlig slik det er formulert i punkt 1. Norsk Kartozoologisk Forening arbeider for å kartlegge det skjulte og todimensjonale dyreliv i våre nære omgivelser. Videre skal vi holde oss innen Bergen sentrum, alle verk skal være offentlig tilgjengelig – og vi skal avgrense oss til et dyr. Det siste måtte nødvendigvis føre til at flere samlinger og verk vil falle utenfor, i alle fall i denne omgang. For øvrig slo vi fast at der samlinger var representert med flere verk i samme bygning, vil vi la noen få enkeltverk representere samlingen som helhet. Den siste, men ikke uvesentlige faktoren, baserte seg på metoden vi valgte. Inspirert av John Cage og tidlig Fluxus, lot vi ”tilfeldighetenes spill” avgjøre hvilke verk som ble tatt med som representative. Utstyrt med dette lille utvalget av verktøy gikk vi dermed til arbeid.

 

Kartozoologien baserer forskningsmaterialet sitt utelukkende på kulturlandskapet. Og igjen med Eilert Sund sine ord: Råmaterialet, de kartografiske avbildninger av bylandskapet, lar seg sjelden fravriste klare, entydige bilder. Våre undersøkelser startet med en ren registrering av offentlig kunst, og deretter lette vi etter et potensielt dyr. Det siste kan karakteriseres som en artsbestemmelse. Vi skal ikke underslå at det ligger et møysommelig arbeide bak denne relativt enkle, men likevel sammensatte figuren som vi har avdekket. Den opererer på hovedsakelig to plan: den første er en ren observasjon i kartet – som beskriver gatenettet – men også tetthetene av offentlig tilgjengelig kunst som dermed utgjør en løype, en sti, gjennom selve kulturlandskapet. At dyret som langsomt åpenbarte seg er en hai, bør kanskje ikke overraske kjenneren. Artens kjennetegn er en rask, kontinuerlig bevegelse kombinert med stor utholdenhet. Den er tilpasningsdyktig samtidig som den evolusjonsmessig sett er svært vellykket, så vidt vi vet har det ikke vært grunnlag for å endre arten de siste noen hundre millioner år. Haien er også kjent for sin skarpe luktesans med evnen til å snuse opp byttet på svært lang avstand, og den jager både alene og i flokk. Den er derimot ikke god til å være i ro, basert på observasjoner er vi av den oppfatning at hvis haien stopper opp, så dør den.

 

Tilbake til spørsmålet som ble stilt i begynnelsen av denne undersøkelsen: kan en avlesning av plasseringen av kunst i det offentlige rommet avdekke noen sammenheng – en underliggende mening? Vi kan ikke påstå at det faktisk åpenbares et innhold eller et formål med denne figuren, til det er det empiriske materialet for lite bearbeidet. Vi har muligens latt oss lede av hypotesen, slik at det observerte materialet ble endret i observasjonsprosessen. Men likevel tror vi at denne figuren kan indikere en sammenheng som i det daglige blir oversett. Tilsynelatende tilfeldige hendelser kan ha en indre sammenheng – selv om opplevelsen av enkeltverkene aldri kan gjentas i sin originale form. Slik som opplevelsen av en to minutters solformørkelse ved foten av en lampepost en lun ettermiddag i august.

 


[1] Eilert Sund, Kartozoologiens røtter, http://www.kartozoologi.no/Norsk/roetter.html, august 2006

 

 

 

 

 

Verksliste

Tall som referer til kart

Sted

Adresse

”Tittel” (materiale)

Kunstner

Årstall hvis det finnes

 

1

Uteseksjonen

Strømgaten 10

”Violinisterinne” (Olje på lerret)

Eilif Amundsen

 

2

Bergen Voksenopplæring

Vestre Strømkaien 5, møterom 516

”En reise” (serigrafi)

Egil Røed

 

3

Legevakten

Vestre Strømkaien 19

”Sommerfugler”

Jan Harr

2001

 

”Henningsvær” (Linosnitt)

Roger Gjerstad

 

”Oppdrag” (kulltegning)

Magnar Moen

 

4

Plassen rundt St. Jacobs Kirke, Lars Hillesgate

”St. Jacobs Plass” (Naturstein)

Gerhard Stoltz

1996

 

5

Nygårdsgaten 90

”Kardemomme by” (fasade: tegninger på mur)

Opprinnelig utført av John A. Bredenbekk etter original av Torbjørn Egner

ca 1960

 

6

Geofysisk institutt

Nygårdsgaten

“Anax Imperator” (Glassfiber, armert stålrør, polyester)

Olaf Orud

1990

 

7

Det norske Veritas

Nygårdsgaten 114

”Seilende båt” (Bronse)

Arne Vinje Gunnerud

1983

 

8

Sydvestveggen av kapellet ved Florida Sykehus

”Sta. Sunniva” (Kalksten)

Albert Termote

1953

 

9

Florida, v/inngangen til Nygårdsparken

”Bergen” Teglstein (Bratsberg)

Per Kirkeby

1989

 

10

Fysisk institutt på Florida

”Tankens flukt” (Malt stål)

Anny Birgitte Aak

1975

 

11

Universitetet, foran Realfagbygget

Allégaten

”Utvikling I” (Kreosotimpregnert tre)

John Audun Hauge

1984

 

12

SV-bygget

Fosswinckelsgt.6

”Uten tittel”

Gunnveig Nerol

1993

 

”Uten tittel”

Kjell Varvin

 

13

Studentsenteret

Villaveien 10

”Metropolis” (Betong)

Arne Vinje Gunnerud

1974

 

14

Botanisk hage

Muséplassen

”Leda og svanen” (Bronse)

Per Ung

1994

 

15

Muséplass

”Christiestøtten” (Bronse/larvikkittglass)

Christopher Borch og Wilhelm Rasmussen

1868

 

16

Bergen Internasjonale Kultursenter

Olav Kyrres gate 28

”Still Going On”

Sebidi

1993

 

17

Nygård skole

Nina Griegs Gate 2

Serigrafi av Lars Tiller, Møterom loft

Litografi av Knut Rumohr, administrasjonen

Litografi av Inger Sitter, arbeidsrom for lærere

Tresnitt av Magne Furuholmen, arbeidsrom for lærere

 

18

Hotell Norge

Nedre Ole Bulls pl 4

”Fisketorvet” (olje på lerret)

Alf Rolfsen

1939

Plassering: trapp

 

19

Kemneren i Bergen

Neumanns gate 1

”Lykkeland”

Edvard Karstensen

2002

 

20

Engensenteret

Teatergaten 41/43

Kåre Kivijärvi

”Hav”

1962-91

 

Ragnhild Monsen

Billedvev

1992

 

Ida Helland Hansen

”Mellom oss”

 

21

Sentralbadet

Teatergaten 37

”Akt, ung kvinne”

Sofus Madsen

Plassering: inngangsparti 1. etg.

 

Utsiden mot Baneveien:

Grafittiveggen

Flere kunstnere

 

22

Overformynderiet

Teatergaten 35

”Sommer i Åsgårdstrand” og ”Fra Allmenningen” (Olje på plate)

A. Grynne

 

23

Klostergarasjen

”Notri viri placet” (video)

Bård Ask

2005

 

”Uten tittel” (video)

Unn Fahlstrøm

2005

 

24

Kjøreport til hotell Neptun

Jon Smørsgate

”DOLK” (grafitti)

Anonym

 

25

Smørsbroen, sydvestsiden

Aluminium- og brennlakkert stålskulptur

Arne Rygvold

1991

 

26

Den Nationale Scene

Engen 1

”Bjørnsons Plass”

Kari Dyrdal

1991

 

27

Den Nationale Scene, østsiden

”Hans Wiers Jensen (1866-1925)” (Bronse)

Per Ung

1992

 

28

Teaterparken

”Henrik Ibsen” (Skjeberg-granitt)

Nils Aas

1981

 

29

Øvre Ole Bulls plass

”Liggende poet” (Bronse)

Hans Jacob Meyer

1958

 

30

Kong Olav Vs Plass

”Den Blå Steinen” (støpt betong, sodalitt monzodioritt)

Asbjørn Andresen

1993

 

31

Sundtbygget

Torgalmenning 14

”Merkur” (bronse)

Sofus Madsen

1938

 

32

Olav Kyrres gate

Fortausutsmykking av Elina Brandt-Hansen (Mørk mangeritt, to typer granitt og altaskifer)

1997

 

33

Byparken

“Three Sculptures of four Arcs of 233,5° each” (Sæverudmonumentet)

Bernar Venet

2000

 

34

Byparken

Nordøst for Lille Lungegårdsvann

”Sprøytegutten” (Bronse)

Sofus Madsen

1934

 

35

Rådhuset

Rådhusgaten 10

11. etg:

"Høst: Kvinherad" (olje på lerret)

Louise Meidell Barth

1975

7. etg:

"Snølandskap" (olje på lerret)

Kalle Orstad

1970


4. etg:

"En hest, 3 hestehaler, 2 hoder" (foto)

Toril Nøst

2000


13. etg:

"Stilleben på bord med kirsebær, boks, stemmegaffel og vinglass" (mezzotint)

Erling Valtyrson

 

36

Hordaland Politidistirkt/Bergen politistasjon

Allehelgens gate 6

”Åpen mulighet” (Bronse/Larvikitt)

Anette Kofoed

1995

 

37

Gressplen Kaigaten/Stømgaten

“Olav Kyrre (1050-1093)” (Rustfritt stål)

Knut Steen

1998

 

38

Bergen Offentlige Bibliotek

Strømgaten 6

“Lesende Gutt”

Nils Aas

1949

 

39

Byparken, Over fotgjengerundergangen under Strømgaten

”Regnharpen” (Blankpolert syrefast stål)

Arnold Haukeland

1978

 

40

Bergen Kulturskole

Strømgaten 19

Mural

Line Hvoslef

2004